Oplysninger om Rasmus Michelsen Paludan

--------------------
Rasmus Michelsen Paludan var sorenskriver (soren=edssvoren, underretsdommer) i Follo og Nedre Romerike
i Norge. f. ca. 1590; d. ca. 1662.
g. med Kirsten Simensdatter. Parret havde 5 børn:
1. Kirsten, g. rådmand i Christiania (Oslo) Jørgen Andersen, ingen børn.
2. Anne Cathrine Rasmusdatter Paludan
3. Michel, officer i norske hær.
4. Simon, officer i norske hær.
5. Maren, g. lensmand Jørgen Brochmann.
(Kilde: Brev fra Edvard Paludan)
--------------------
Rasmus Michelsøn, var i en årrække sorenskriver i Follo og Nedre Romerike, fra 1625 til 1660. Han kaller sig selv for Paludanus og sorenskriver i Nedre Romerike og Follo fogderier og oplyser i sitt svar på almuens klage over ulovlig sportulering at han før sin ankomst til Norge hadde tjent kong Christian 4de som "silberknecht" i 3 år.
Ennvidere hadde han opvartet kong Frederik da denne var erkebisp i Bremen, og forskjellige adelige damer. Han hadde tidligere vært sorenskriver i Gudbrandsdalen, utnevnt av statholder Jens Juel og senere befordret i Chr. Urnes statholdertid til Nedre Romerike og Follo.
(Kilde: A. Olufsen: Vore sorenskrivere, I 1531-1814: Akershus fylke, Follo)
--------------------
Uddrag fra "Bygdehistorie for Fet", Børgen GNR 6 (side 120-121)
Beboere og brukere, fra 1687 også eiere.
I 1528 nevnes BÅRD på Børgen.
I 1557 het brukeren TORD.
I 1564 og 1594 nevnes OLE, kanskje samme mann.
I 1600 og 1601 betalte TORSTEN Børgen tiende.
I 1599 hadde MORTEN HANSEN g I m KAREN HANSD, g II m ANNE PEDERSD, fått "livsbrev" på garden, og han bodde der først på 1600-tallet. Ifølge livsbrevet skulle han og kona for levetida frit få nyte, bruke og beholde garden. Han hadde vært i Gyrvild Fadersdatters tjeneste, og hun, som den siste private eier av Sudrheimsgodset, hadde gitt Morten Hansen dette privilegiet før hun solgte. I 1601 ble Morten Hansen fut på Nedre Romerike. Dermed var Børgen blitt embetsmannsgard, som den skulle forbli i godt over 100 år. Morten Hansen døde i 1612, og hans etterfølger både i futeembetet og på Børgen ble
MORTEN TOMESSEN g m ANNE PEDERSD, visstnok enke etter Morten Hansen. En sønn er kjent: Morten. Morten Tomessen eide parter i Rud, Flateby, Auen og Siljås i Enebakk. Han døde alt i 1614, og Anne stod oppført i skattelistene til hun ca. 1617 giftet seg sannsynligvis for tredje gang med
SIMEN MADSEN d 1641. Barn: Kirsten se neste, Gjertrud g m Abel Trundsen, Mads, omtalt 1647-48 som bruker av Flateby sag, Peder ca. 1625 g m Anne Pedersd Jølsen, se 8 Nerdrum. (Slektsopplysningene fra NST XVIII, 4, s 293: Johan Garder: Simen Madsen på Borgen i Fet og hans sønn Peder). Simen Madsen var også fut på Nedre Romerike og betalte bare halv skatt av garden. Han og Anne eide de samme gardpartene i Enebakk, unntatt Siljås. Sønnen til Anne i ekteskapet med Morten Tomessen står oppført som medeier i 1630-åra. Rundt 1640 ble Simen og Anne brukere av Trelborg sag ved Stalsberg i Skedsmo, som Anne som enke skattet av. Futen og kona var altså leilendinger på den garden de bodde på, men eiere av andre eiendommer. Slik var det også med etterfølgeren
RASMUS MIKKELSEN PALUDAN d ca. 1660, sorenskriver i Nedre Romerike og Follo, g m KIRSTEN SIMENSD Børgen. Barn: Mikkel, Simon f ca. 1644, ei datter g m Jørgen Andersen i Vestby. Børgen ble kalt skrivergard alt i 1644, så det er mulig sorenskriver Paludan slo seg ned på Børgen etter å ha ektet Kirsten. Men i skattelistene står Kirstens mor Anne som skattyter helt til 1650.
Skriveren brukte også Trelborg sag, men overtok ikke flere av ejendommene til svigerforeldra. Som skrivergard var Børgen nå fri alle skatter. Etter Paludans død brukte enka Kirsten garden til tidlig i 1670-åra. I såtida 1669 hadde sønnen til Kirsten, Simon, kommet i krangel med Askild Kristoffersen på nabogarden Smedsberg. Det gikk ikke likere enn at Simon skjøt Askild i låret så han døde av blodtapet. Simons skjebne kjennes ikke, men saka gir oss flere innblikk i dagliglivet, se jordbruksavsnittet.
 
Hus (side 124)
Første gang vi får vite noe om hvordan, oppsitterne på Børgen bodde, er i en åbotstakstfra 1663, da sorenskriver Paludans enke Kirsten dreiv garden. Hun bodde i ei stue med ram, det vil sannsynligvis si et bolighus av vanlig type den tida: et hus med et større rom, kalt stue, og et mindre rom, kalt kove, og et rom over koven, kalt ram. Det var et stuehus til på garden, men det hadde lenge vært dårlig. Videre blir omtalt den østre loftstua, sannsynligvis et to-etasjes hus med svalgang foran. Siden den kalles den løstreģ, må vi tru det tantes ci lvestreģ også. Det var to låver på garden. Den ene ble kalt femvegget, dvs. med fire yttervegger og en indre delevegg. Det var et gammalt, ubrukelig fjøs der og et nytt, som også måtte repareres. Likeså var det både et gammalt, ubrukelig og et nytt struss ( = bryggerhus). Videre var det ei stor kornbu, to små stabbur, en stab med trev, ci mjølkebu med skorstein og ei kjone på garden. I alt var det 15-16 hus på Børgen, alle laftet opp i tømmer, noen med noe bordkledning (på låvene såkalt reisverk = rajer og kløvninger stilt på skrå mot veggen), alle husa umalte og flere av dem torvtekte. Vi veit ikke noe om størrelsen på husa, men ut fra taksten ser det ikke ut til at skrivergarden Børgens hus skilte seg mye fra det som var vanlig på andre noe større garder den tida.
--------------------
En artikel om Rasmus Michelsen Paludan, skrevet af Edvard Paludan, findes i Norsk Slekthistorisk Tidsskrift Bind XXXVII hefte 3.
--------------------
Fra Ski LokalHistorie - http://home.no.net/ifuruset/21/Rullestad/index_rullestad.htm
 
9. Rullestad som sorenskrivergård, lensmannsgård og tingstue
På midten av 1600-tallet må det ha vært et større behov for en lensmannsgård enn et enkesete i Ski. Rullestad gjorde derfor tjeneste som frigård for sorenskriveren i årene mellom 1647 og 1670. I skattelisten for 1647 står det at den er utlagt til sorenskriver Rasmus Michelsen Paludan, og derfor skattefri. Sorenskriveren står her omtalt som Rasmus Prestegården og han er også oppført som bruker av Capell-Sander, som er en nabogård vest for Rullestad.
 
Lensmann Jørgen Andersen Brochmann ble født i 1638 og han var landkaptein for bøndene i Follo, og fra omkring 1665 ble han lensmann i Kråkstad. Han regnes for øvrig som den første sikre stamfar for den norske grenen av Brochmann-familien. Før han giftet seg bodde han på Finstad (Finstad søndre), og han bygslet da både Finstad og Grøstad. Eieren av Finstad var på den tiden Oslo-borger Helle Berthelsen, mens Grøstad ble eid av assessor Anders Simonsen.
 
Datteren til sorenskriver Rasmus Michelsen Paludan giftet seg med lensmann Jørgen Andersen Brochmann. Dette skjedde trolig i 1666, for da donerte lensmann Brochmann en stor tolvarmet messinglysekrone til Ski kirke. Trolig hadde hans svigerfar, sorenskriver Paludan som da bodde på Rullestad også bidratt til gaven! På lysekronen er inngravert både Brochmannfamiliens og Paludanfamiliens våpenskjold, sammen med et bilde av Adam og Eva, samt navnene til brudeparet og deres foreldre. Lysekronen henger fortsatt i kirken.
 
Sannsynligvis er dette grunnen til at Rullestad ble disponert som lensmannsgård for familien Brochmann/Paludan, etter at sorenskriver Paludan hadde avsluttet sin karriere som sorenskriver til Follo og nedre Romerike. Slik sørget svigerfar for at hans datter og svigersønn fikk en trygg base på Rullestad. De bodde der fra 1670 til 1675. En sønn av ekteparet Brochman/Paludan, Christian Jørgensen Brochman, kjøpte gården Grøstad omkring 1690. Mens en annen dattersønn av sorenskriver Paludan, Rasmus Michelsen Landby, giftet seg til gården Finstad i 1704.
 
Av rettsreferatene etter en mordbrann i Kråkstad i 1754, fremgår det at huset på Rullestad må ha blitt brukt som tingstue på den tiden. I referatene står det at ekstrarett ble satt på Rullestad tingstue i Ski 16. oktober 1754. Men utover dette rettsreferatet er det ikke noe mer kjent om dette forhold. Sannsynligvis ble huset brukt som tingstue fordi det var nytt, stort og lå sentralt til. Det var klokker Behmer som hadde bygget nytt hus på Rullestad omkring 1745, etter at alle husene på gården brant ned året før. Kanskje skaffet han seg noen ekstra inntekter ved å leie huset ut til tingstue, eller kanskje gikk leieinntektene rett til sognepresten i Kråkstad. Det siste er svært lite sannsynlig, og dette forhold vil bli nærmere begrunnet i kapittel 12.
--------------------

Siderne er lavet den 5-aug-2020 med GEDHTanc Version 2.46.27  © 2018